IMI Kirken

Hvor kommer du fra…..egentlig?

De siste ukene er dette et veldebattert tema, hvor det for andre og tredje generasjons innvandrere kan være et sårende spørsmål. For svaret «jeg er fra Stavanger, fra Hillevåg, fra Tjensvoll eller Storhaug» er ikke godt nok. For huden din avslører jo at du egentlig er fra et annet sted. 

Spørsmålet er om det ikke bare er sårende, men også lite relevant å spørre etter hvilket land du kommer fra. For hvis han omsider må svare deg at han er fra Korea, Kongo eller Kambodsja, så gir det deg i beste fall ingen nyttig info. Adoptert som ett åring fra Korea, foreldre som flyktet fra øst Kongo før hans fødsel, eller fra Kambodsja, men født og oppvokst i flyktningeleir i Thailand før han i en alder av 12 år kom som kvoteflyktning til Norge. Om du tenker hver av dem til å være fra «sine» land blir det upresist, ja oftes feil.
Også de siste 30 års samfunnsutvikling har brakt oss bort fra nasjonal identitet. Den svekkes nå til fordel for den lokale tilhørighet. Ungene mine er lokal forankret i Sandnes, i Paris og i utallige landsbyer i Kambodsja. Noen vil kalle oss norske, men jeg tror det blir et for snevert bilde. Hvor er du fra spørsmålet besvares altså dårlig i vår tid med en nasjonalstats tilhørighet. Men hvor har du lokal tilhørighet, gir et nye riktigere bilde. Ja, om du har tid til å høre så gir det en haug med spennende historier, hvor du faktisk kan bli kjent med meg eller den som inntil nylig var en fremmed for deg. 
Samtidig kan vi gi hverandre ny lokal tilhørighet. Det er det vi prøver å få til når Stavanger i 2016 tar imot oppmot 2000 nye naboer. Integrering er å skape en felles lokal tilhørighet. Når Aftenbladet intervjuer et ungt par på Alstor midtlertidige mottak så ser du allerede at lokal tilhørighet er i ferd med å bli til. «Hver tirsdag og torsdag forteller de, har vi lært norsk på IMI» Her er Mosvannet som referanseramme, her blir det Stavanger om de får mulighet til å bli lenger. Her er folk de levde tett på, folk som satt rundt bordene på imi og fant frem til de første norske ordene. Her er regn, snøfattig jul, julegudstjeneste i IMI, strikkekveld hos Tone, handletur med Inger Ellen og mye mer. Små øyeblikk som over tid gir enda en lokal tilhørighet, enda noen livsforvandlende historier å fortelle som besvarer spørsmålet Hvor er du fra? 
Juleselskap? Hva med å ta en runde og høre hvor folk har sin lokale tilhørighet. Kan bli en skjellsettende fering! 

1 reply »

  1. Samtidig skal man ikke være redd for eller bygge opp under frykten for å ha forskjellige bakgrunner. Det beriker oss. Kanskje et godt spørsmål kan være: Hvor har du dine røtter? Da kan man jo svare: Sandnes, Paris og Prey Veng, for eksempel? For meg er dette kakofoniet av bakgrunner noe av det som gjør det spennende å være menneske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s