Integrering og asyl

Hva om Torolf har rett? 

Selvsagt er det mye enklere med dem som er enig med meg, men ved å skyte fra hofta mot dem som jeg er dypt uenig med, gjør at jeg mister viktig innsikt. I kirkedebatt, asyldebatt, misjonsutvikling eller etiske spørsmål er det i dag kraftige fronter. Likedan Palestina/Israel spørsmålet, forholdet til Islam/muslimer o.s.v. Akkurat nå harseleres det med dem som med betydelige skrivefeil feirer Listhaugs krav om norsk test for nye landsmenn. Går vi da glipp av det som er verdt å ta på alvor i Listhaugs forslag?

Likedan min gode venn Torolf, som er tydelig i sin kritikk av Islam. Istedenfor å ta han på facebook, så lar jeg meg utfordre med spørsmålet: Hva om Torolf har rett? Hva om han ihvertfall har litt rett? Svarene og refleksjonen dette gir meg gjør meg i stand til å bidra til at muslimer i Norge får spille en samfunnsbyggende rolle. Går jeg i skyttergrava i for stor grad går jeg glipp av at dem som jeg er uenig med også har noe rett.  

Det er intressant at FRP og meg ofte foreslår de samme tiltakene. Ta f.eks viktigheten av å lære seg norsk. FRP var tidlig ute med restriktiv politikk på dette området og kravet om norsk så ut til å være motivert utfra å bevare det norske, stille krav til innvandrerne, ikke være snillist, ha tiltak mot myten om at de kommer her og gidder ikke integrere seg. Om alt virkelig skal tillegges FRP vil sikkert mange kunne diskutere, men poenget er at når man ser slikt kan man føle en rettmessig trang til å protestere mot forslaget. Rett og slett fordi man ikke liker motivasjonen som ser ut til å ligge bak. Men om klarer å la det ligge så er det mulig å løfte frem viktigheten av norsk med begrunnelse i å se nye landsmenn lykkes i å bidra sammen med alle oss andre i å bygge et godt Norge. Jeg ønsker de med opphold i Norge velkommen av et helt hjerte fordi jeg vet de har erfaringer, talenter og kulturbakgrunn som vi trenger for å lykkes med å gjøre Norge til det beste landet å bo i også i fremtiden. Da blir viktigheten av god norsk avgjørende for at vi lykkes sammen. Samme tiltak, men ulik begrunnelse. All grunn til å lytte intenst godt til dem som man er uenig med, her ligger viktig læring og skjekkliste for å se at det vi bygger faktisk vil lykkes. 

Om vi ikke vet om potensielle farer i deler av islam, kan vi som samfunn heller ikke finne sammen for å unngå at disse delene får grobunn. Finne sammen og innsikt er hovedingredienser i vellykket integrering. Derfor drikker jeg kaffe med imamer, derfor spiller vi fotball sammen, derfor samarbeider vi så ofte som mulig om det vi enes om. 

Jeg husker godt hvor heftig kritikken fra mange i misjons Norge var da vi i IMI Kirken lærte fra pinsevennenes Troens Bevis, Sarons Dal. All motforestillinger var nok til å ta motet fra oss og det fristet å skyte fra hofta og få fred. Men all motstand, uenighet og motforestillinger er en hovedgrunn til at vi i 5 år nå har kunne bidra i Kambodsja på en måte som virkelig kommer den lokale kirke til hjelp når de bygger et godt sivilsamfunn i et folkemord ødelagt land.

Så i 2016, omfavn en meningsmotstander. Sett deg ned og drikk kaffe med dem som du skikkelig sliter med å forstå argumentene til. Våg å være uenig. Ikke vær redd. Ytringsfriheten er kommet for å bli! 

Kategorier:Integrering og asyl

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s