Thoughts on the road

Forventningers dødstrussel

Vet du hva flest døende angrer? At de lot seg begrense av andres forventninger? Ikke alle forventninger var reelle, men de føltes reelle for meg selv. Det er ikke automatisk feil å dra nytte av samfunnets gode forventninger. Det er mye beskyttelse i det som er verdig og rett, men mye annet driver oss inn i blind gater og noen ganger utfor stup. 

I Norge i dag er den sterkeste dragning knyttet til Må Ha! Dette er ikke østlig filosofi, det er en epedemi som heter Havesyke. Den har fått så tak på oss at ingen av oss går fri fra dens strenge forventninger. «Hvis jeg bare har litt mer kan jeg dele» er en vanlig trosbekjennelse. «Ingen skal bestemme over meg» sier den vestlige post moderne innbygger. Det er en illusjon og sjeldent har vi vært så ufrie som i våre dager. Vi har igjen knelt for å tilbe gullkalven og den bestemmer store deler av hverdagens prioriteringer.

Kan det stemme at du har latt penger, velstand og ting legge begrensinger i ditt liv? Mulig du ikke føler det. Så kan du da med bankutskriften og avtaleboka i hånd bevise for meg at du bruker din rikdom og fritid til beste for andre enn dine egne interesser? Kan jeg? 

Min tese er at vi i disse dager akksepterer at Europa stenger ute mennesker på flukt fra en av historiens verste katastrofer fordi vi har latt materalismen ta styring over våre valg. En slik begrensende forventning vil også hindre hele kirker i å være løsningen til lokalsamfunnets utfordringer. Over tid vil vi ikke være sultne på å identifisere våre byers utfordringer og i enda mindre grad ha slagkraft til å bli del av løsningen. 

Vi kan fortsette å gi avkristningen, det politiske systemet og alt annet skylda, men da overser vi at vi kan bidra med gode løsninger slik at våre byer og bygder blir det beste sted å leve. 

Jeg strever og lengter etter å kutte båndene til denne forventningen istadig større grad fordi byen, landet og verden trenger et folk som frimodig er bærer av gode løsninger, som ikke bryr seg om prisen å betale så lenge de gjør Guds godhet tilgjengelig, så lenge de er en del av det Gud gjør. 

Prøver du å bli din egen sjef, legger du alt for ofte livet inn under de sterke krefter som til enhver tid råder i samfunnet. Frihetsøvelser innenfor alternativ religion eller «du er sjefen kurs» fordekker ofte den relle ufrihet. Frihet er å la Gud bestemme, fordi Han vil det beste for deg og det beste for andre gjennom deg. Du må legge livet inn under noe. Det er like sikkert som tyngdekraften. Ufri blir du garantert når du ikke tar et bevisst valg på hva som blir styrende i livet ditt. Jeg har ikke truffet noen bedre enn Jesus. Ingen vil meg bedre enn Ham. Hans bestemmelser i mitt liv er min frihet.  

Her freser muligens noen av mine venner. Det kan jeg leve med. Jeg observer at manges avvisnings historier rettet mot Gud har vokst ut av en dårlig erfaring med kristne som ikke ville oss det beste eller en mangelfull opplevelse av Gud vår Far, farget av vår jordiske fars feiltrinn. I dominerende motstand mot Gud settes du ofte på sporet av motsatsen som er uunnværlig for et liv som kan forandre samfunnet positivt. 

Illustrasjonsbilde: http://toneaanderaa.no/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s