Cambodia

Dødt barn satte seg opp i kista! (Video)

  
Her kan du lese hele intervjuet:

I midten av februar i  naboprovinsen Banteay Meanchey skjedde det som ingen familier ønsker, et av barna døde. Et 1 mnd gammelt barn. Familien hadde motsatt seg evangeliet i mange år. En i familien, en ungdom hadde i smug hørt på kirkas undervisning. Han hadde fanget opp  at kristne tror på en mektig Gud og at de ber om helbredelse. Utfra det vitnesbyrdet og i fortvilese tok han et modig steg.  

Vi fra kirka var i nabolaget for å fortelle om Jesus da  ungdommen kom for å spørre oss om hjelp.Vi gikk med han, uten å vite at barnet ikke var sykt, men dødt. Barnet lå svøpt i hvitt stoff i kista. Idet vi kom sa de: «Åh, Gud kommer. » Vi forklarte dem at vi var ikke gud, men tjenere av den høyeste Gud. Vi var fire som ble med ovenpå der det døde barnet lå. Da vi forstod oppgaven vi stod overfor, forteller pastor Pich diskuterte vi om det var Guds vilje å gripe inn. Vi fikk tro for det, men forklarte at vi selv hadde ingen kraft. Vi forklarte at alt var avhengig av Gud. En av oss bad for hodet, en på beina, en på høyre hånd og en på venstre hånd. «Å Gud bad jeg høyt, jeg kan ikke få dette til, men jeg tror at du kan lede barnet tilbake til livet.» Vi leste løftet fra Jesus som sier at vi skal få gjøre større gjerninger enn han. 

Vi bad tre ganger. Ingenting skjedde første gang. Familien skjekket. Barnet var enda dødt. Vi leste så bibelhistorien om Jairus datter som Jesus vekket opp. Etter andre gang begynte kroppen å røre seg litt. Vi bad en lang tredje gang og leste historien om Lasarus. Hendene begynte å gripe i det hvite lakenet. Så åpnet han øynene. De satte babyen opp og han begynte å se seg rundt. Han hadde vært syk og spist lite de siste ukene, slik at det første de gjorde var å gi barnet mat. 

Så bad vi beskyttelse og velsignelse over barnet og bad om at han skulle bli et vitnesbyrd om Jesu makt. 

Familien var selvsagt overveldet og fulle av glede. En uke etterpå kom sønnen i familien og gav sitt liv til Jesus. Uka etter det kom mor og sønn nr. to og til sist kom far i huset for å gi seg over til Jesus. 

Hvordan var det å være deg og teamet i denne situasjonen? Vi er fremdeles overveldet over at Gud kunne bruke oss. Da jeg så hendene til barnet røre seg ble jeg både lettet og glad. 

Pastor Son Pich har vært rammet av polio. Han halter, mangler noen fingre. Ikke at det er viktig, men det er ingenting i det ytre som gir inntrykk av stor tjeneste i Guds rike. Det inspirerer om mulig enda mer, fordi alt vi gjør handler om å bli med på det Gud gjør. Og Han kan bruke enhver av oss, uavhengig av utgangspunkt. Så bad han for Sithuon og meg om at Gud måtte gjøre større hjerninger gjennom oss. 

2 replies »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s