Frykt ikke!

Frykt vil aldri overmanne meg, fordi? 

Frykt er aldri fra Gud, fryktskaperne formidler aldri noe som er verdt å høre på, frykt bygger ingen ting, men river ned, frykt skaper avstand og ikke den nødvendige nærheten som skaper fungerende fellesskap.

Frykten har fått stadig flere disipler og de messer sin lære via internet og i all slags media. Frykten omfavnes av stadig flere og det skumle er at stadig flere responderer med: «Ja, men det er jo noe rett i det de sier.» Selvsagt er det noe rett i det de sier. På samme måte som ødeleggende synd er tiltrekkende, har  fryktens innhold et mer eller mindre snev av sannhet. Det blir ikke bedre av den grunn, forførelsen blir bare større når sannheten misbrukes til å ødelegge vårt norske samfunn. For jo flere disipler frykten får, jo større sjanse er det for at fryktskapernes forkynnelse blir realitet. 

Frykt er vår tids folkefiende og går hånd i hånd med materalismens egenrådighet. Dypest sett er jeg redd for å miste mine egne verdier, penger og ting. Ja kanskje til og med at materalismen er fryktens opphav. «Hvis jeg bare får litt til så kan jeg dele», baner vei for frykten for at de ukjente tar fra meg mine privilegier og min rikdom. Noen sier det rett ut, andre fordekker det i brennende omsorg for våre gamle og syke og for nærområdene rundt Syria. At det aldri er noen vilje til å virkelig dele med disse er et tydelig signal på at alt er et fordekket spill. Norges innsats i nærområdene rettes mot en leir i Jordan. Sammen med andre gir vi 120.000 flyktninger en minimal men ok situasjon. Det du aldri får se når norske politikere besøker området er at 1,3 millioner andre flyktninger bor skandaløst dårlig i et overbefolket land. DN har for lengst slått alarm fordi giverløftene til syriske nærområder i svært liten grad er innfridd. Tomme løfter for å få fred på politisk hjemmebane?  Men det er fremdeles unike muligheter for dem som mener vi heller bør hjelpe i nærområdene, nå som muligheten til å søke asyl er så og si eliminert inn til Norge. Det er i stor grad mangel på hjelp i nærområdene som til slutt fikk over en million til å bevege seg inn i Europa i fjor. Alt dette viser mest av alt at den såkalt fornuftige innpakningen i fryktens evangelium er bløff. Et oppgjør med frykt begynner med et oppgjør med vår vanvittige overforbruk av verdens rikdommer. Veien ut av frykt går via å dele med andre. 

Når nå Storbritannia med knapt flertall melder seg ut av EU, øker sjansen for at fryktskaperne får enda bedre kår. Det er blitt enda mer legitimt å si at nok er nok i hjelp til flyktningene. Problemet er at flyktningekrisa i seg selv er mye større, er økende og er den som definerer hva som er nok. Folk flest er ikke enige med fryktskaperne, men stilletidende så lytter de og blir stadig mer bedøvet. Derfor kan politikerne innfør i Norge men sin humane historie og kultur, en av verdens strengeste asylpolitikker. Verdens beste land å bo, et av de rikeste har meldt seg ut av sitt globale ansvar. 

Derfor sender vi en bestemor alene tilbake til Hellas, mens resten av familien får bli. Begrunnelse: Hun lot greske myndigheter ta fingreavtrykkene sine. Vi trenger ikke å sende henne tilbake og lenge var Hellas i praksis et unntak i Dublinavtalen. Spørsmålet er hvorfor folket er taust og gir regjeringen hjemmel til dette? 

Derfor sender vi syriske flyktninger tilbake til gata i Bulgaria. Derfor sender vi palestinere tilbake til deres hjemmeadresse, en flyktningeleir i Libanon. Derfor bryter vi internasjonal lov igjen og igjen. Derfor har vi så langt i år registrert noe over 2000 asylsøkere. Det betyr ikke at alle de får bli, så det egentlig tallet blir ofte halvparten. Vi vil med den utviklingenstreve med å nå normaltallene fra de siste årene som har vært ca 10.000 ankomster og ca 5000 som får bli. Midt i vår tids største krise gjør vi altså mindre enn før. Er det rart at Leger uten grenser har sagt nei til norske stalige penger? 

Folket er mer og mer paralysert av frykt, mens hele familier drukner i Middelhavet. 

Frykt vil aldri overmanne meg fordi jeg har latt meg overmanne av Jesus. «You got serve somebody», sang Bob Dylan og mitt tydelig valg på å underlegge med fredsprofeten og frelseren Jesus gir meg et enormt overtak når frykten banker på døra. Den beste gaven Europa kan få nå er et folk som sier nei til frykten! 

Bilde: Dreamstime.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s