God is healing

Problemet er ikke Stanghelle!

En av norske mest garva journalister, Harald Stanghelle går til angrep på Oase og en av deres hovedtalere i sommer, Supresa Sithole fra Mosambique. Det er nyttig med debatt rundt tegn og under og det er ingenting å være redd for om folk flest er skeptiske og tvilende etter tiår med dypdykk i en sekulær verden og dens tenkning. 

Det som er en større utfordirng er at mange kristne vil si seg enig i Stanghelles tekning. Helbredelse, åndsutdrivelse, oppvekking av de døde etc. er en sentral del av misjonsbefalingen. Den tydeligste er mt 10,7-8: «Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave» 

En hovedgrunn for kristnes avvisning av helbredelse er ofte de mangelfulle erfaringer. Det er nesten ikke en gruppe kristne i Norge som har bedt frimodig,mlenge og modig om helbrdelse uten at det skjedde noe. Ofte overlatt til seg selv i etterkant har de mangelfulle erfaringene hatt talerstolen alene. Ingen ledere har satt den ikke inntrufne erfaringen inn i en sunn og gjennomtenkt undervisning om Gudsbild, verdensbilde og de negative motkreftene. Sakte men sikkert har man blitt passiv til å be for syke eller t.o.m motstander. Grunnen er for mange å finne i det Stanghelle skriver: «Det vil være å lukke øynene for de mest sårbare blant oss. Mennesker som klynger seg til undrenes håp. Som ofte har gitt opp både seg selv og andre, og bare har desperasjonen å klynge seg til.» 

I omsorg for de syke og en mulig skuffelsene, kanskje enda en skuffelse så ber vi ikke for dem. Men det er nemlig mulig å både be og vise omsorg. Det er mulig å være familie som bærer smerten over helbredelsen som uteblir eller lar vente på seg og samtidig fortsette å be. Jeg har sett Gud helbrede over 500 ganger. Det jeg gjør når helbrdelse ikke skjer, eller den døde ikke vekkes opp er tre ting: Jeg gir ikke den syke skylda, jeg gir ikke Gud skylda og jeg tar ikke skylda selv, men……  jeg fortsetter å be. Så lenge det er håp,ber jeg! Gratis har vi fått, gratis gir vi det videre! 

Tilbake til misjonsbefalingen fra mt.10. Det som gir meg mot til å fortsette når skuffelsen over at helbredelsen ikke kom er at misjonsbefalingen er ikke et vitnesbyrd om hva jeg skal få til, men er et vitnesbyrd om at Gud er overbevist om at Han er mektig nok til å helbrede syke, vekke opp døde etc. gjennom helt vanlig folk, enten de er fra Norge eller Mosambique. 

For oss som tror at Gud skapte universet, at han overvant døden, at han tilgir all vår synd om vi lar Han, så er det ingen umulighet å se for seg at Han også kan bruke folk flest til å vekke opp døde. Jeg har enda ikke sett det. Jeg har intervjuet folk som Gud har brukt, og jeg lar gjerne pårørende invitere med til å be for deres kjære før de legges i grava. Her kreves det stor modenhet, forsiktighet, innsikt i sorg m.m. men jeg gleder meg til å se Gud vise seg stor også på dette feltet. 

Samtidig er det en helbredelse som er viktigere enn alle andre. Helbredelsen av sjelen. Den som sletter ut all synd, grums, ondskap og negativitet i oss. Vi mottar denne ved å bekjenne våre synder sier bl.a 1.Joh 1.9 og løftet er at denne helbrdelsen skjer hver eneste gang for hvem som helst som spør i tro til Jesus. I en helsehysterisk verden, i en verden som for enhver pris vil unngå smerte, i en verden hvor vi frykter å miste livet og helsa er det all grunn til å minne om at troen på Jesus vil en dag gi oss et nytt liv, uten smerte, uten død, uten sorg. I dette ligger et korreks til den trend som vi også ser i kirka til å søke sin egen helse og trygghet fremfor alt annet. I dette ligger det et godt fundament for å trøste hverandre når helbredelsen uteblir og døden kommer alt for tidlig. 

Men å be for syke vil vi ikke slutte med. Bibelen kaller  det tegn og under. Tegnet peker på Jesus og underet er først og fremst ennhjelp for folk til å gi hele sitt liv til Gud. Tar vi helbredelse ut av kirka vanskeliggjør vi misjonsoppdraget, da gjør vi det vanskeligere for folk å finne veien hjem til deres skaper og Far. 


Foto Terje Høyland, fra orthodox kirke som beskriver Jesu oppvekkelse av Lasarus. Død i fire dager. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s