Thoughts on the road

Jeg bestemmer hva som er sant? 

Er jeg min egen referanse for hva som er sant? 

De siste store valgene i 2016 utgjør et tidsskille. Amerikansk president valgkamp og Brexit i Storbritannia har av mange grunner gitt oss et før og etter. Går du dypere i begge valgkamper oppdager du noe som kan være en større revolusjon enn 68’ernes opprør. Det vil si, det henger sammen med 68 opprøret.  
I kjernen av 68 opprøret lå et oppgjør med absoluttene og autoritene. Drevet frem av den politiske venstresiden ble institusjon etter institusjon devaluert. Politikere, kirke, rettsinstanser, politi fikk mindre respekt og makt. Mye ble relativt og opp til den enkelte å velge sine kilder for sannhet. Det er på mange måter en videreføring av dette når det postfaktuelle samfunn har fått flere tilhengere de siste årene. Nå velger jeg ikke fritt sannhetskilden, jeg er selv blitt min egen referanse for hva som er sant. Min mening er mer rett enn din kompetanse. Man snakker om alternative sannheter i det hvite hus sin administrasjon. Min mening trumfer en klimaforskeres funn, en kritisk journalists dyptgående artikkel, årelang juspraksis, hardtvunne humantiære menneskerettighter, tusenår lange moralske prinsipper o.s.v. 

Vi har i Norge opplevd en ministers tolkning av menneskerettighetene på asylfeltet. Vi har vår egen tolkning av barna beste, av graden av tortur som skal til før man har beskyttelsesbehov o.s.v. Utsagn som krenker og som er tett på rasisme i landets nettdebatter fungerer etter samme prinsipp. Min opplevelse, ofte fryktdreven opplevelse, er kilde for mine argument. Sannheter basert i noe normativt settes til side. Media mister sin posisjon som referanse for fakta og eneste argument er at deres meninger ikke passer med mine. Dermed er det kurant å plassere dem på sidelinja med merkelapper som f.eks venstrevridde. Det er nesten slik at en sannhets levetid blir et argument mot den. Det er nærmest en historisk ironi at det venstredrevne 68 opprøret nå i stor grad viderføres av ytre høyrepolitiske synsere, som med seg selv som kilde, ryster venstresiden i valg etter valg.  

Her er bilde fra Europas høyreradikales feiring av seg selv: (tekst fortsetter under bildet)


Dette er en ny form for relativisme som åpner veien for forførerne, for populistene. Har du et kjent navn er sjansen stor for du kommer unaturlig langt i et valg. Trumps seier er så langt den mest kjente, men f.eks skuespiller Kristoffer Joner stod langt nede på AP sin liste for kommunevalget i Stavanger, men vant sikker plass i bystyret. I utgangspunktet upolitisk, et uskrevet blad innenfor samfunnsbygging. Populær kan se ut til å  trumfe innsikt. Ikke uvesentlig å si at Joner har klart seg bra, men trenden kan ventes å øke. Den som lover brød og sirkus og snakker som folk flest, kan risikere å nå langt i politikken, helt uavhengig av sannhetsgehalten i retorikken, helt uavhengig av partiprogram. Derfor er det ikke en umulighet at dypt rasistiske Le Pen familien kan komme til å innta presidentpalasset i Frankrike.

Hva kan denne utviklingen skyldes?

Som alltid er det mange elementer, men elitens lengeværende definisjonsmakt kan ha umyndiggjort de mindre skolerte på en måte som nå nører til opprør.Christopher Lasch, amerikansk skribent skrev på begynnelsen av 90 tallet at om trenden fortsetter vil den demokratiske debatt opphøre. Opphører muligheten til reell debatt, opphører lysten til å holde seg informert. Han mener i sin bok «The Revolt of the Elites and the Betrayal of Democracy» at elitene har lenge vanskeliggjort debatten og at dette vil svekke lysten til å holde seg informert. Media har levd under en misforstått tenking av objektivitet, skriver han allerede på begynnelsen av 90 tallet, mens det samfunnsdebatten trenger er at media etablerer et godt fundament. (The lost Art of Argument)   Dermed svekkes også informasjonens viktighet og vi ender stadig oftere opp med at min mening trumfer din kompetanse. Kampen mot absolutte sannheter kan se ut til å slå hardt tilbake.  

Bilde: New York Times

Forsiden : Dot.dot.dot orginal fra gatene i Oslo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s